Stemmen vi kjenner
Bernt André Torgussen er forfatter, foredragsholder og leder for Liv og Ledelse. Han skriver om åndelig dømmekraft, personlig vekst og kristent lederskap med røtter i evangeliet. Les mer →
Om åndelig dømmekraft og sunt lederskap
Hva kjennetegner sunt åndelig lederskap – og hvordan gjenkjenner vi stemmen vi bør følge? I en tid med sterke meninger og svekket tillit, trenger vi igjen å høre stemmen vi kjenner – Den gode hyrdens stemme.
Denne artikkelen er en invitasjon til å gjenoppdage det lederskapet som springer ut fra hjertet. Det som løfter frem Jesus, og som gir mennesker plass til å vokse – ikke for å knyttes til en leder, men til Kristus selv.
Når lederskap blir et maktspill
Bibelen legitimerer ikke bruk av usunn makt og kontroll fra et kristent lederskap. At mennesker setter grenser når de utsettes for slik behandling, er et sunnhetstegn. Jesus viste oss en annen vei – en som fortsatt står som motvekt til enhver form for kontrollerende og manipulerende ledelse.
Det har vært mange avsløringer av usunne maktstrukturer i kristne sammenhenger. Derfor må vi tilbake til det mest grunnleggende: Hva lærte Jesus – og hvordan ledet Han? Det kan spare både ledere og menigheter for dype sår og unødvendig splittelse.
Jesus som hyrde – og vår målestokk
«Sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.» (Joh 10,3)
Jesus hadde denne samtalen med fariseerne etter at han helbredet den blindfødte mannen. Han penset temaet fra fysisk blindhet til åndelig blindhet. Å tro på Jesus er å se. Å fornekte ham er å være blind.
Fariseerne ville kanskje ha del i åpenbaringen Jesus bar med seg, men ikke om det krevde erkjennelse av egen blindhet. Dette avslører en stolthet som alltid vil true åndelig lederskap. De var ikke bare blinde – Jesus kalte dem falske hyrder: tyver og røvere.
Jesus som forbilde
Ordet “hyrde” som Jesus bruker her, er det samme Paulus benytter i Ef 4,11. En hyrde leder, gir næring og beskytter. Jesus sier det slik: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene» (Joh 10,11). Han kjenner sine, og de kjenner Ham. Dette er mer enn en metafor – det er en modell for lederskap.
Falske stemmer og subtile avvik
Bibelen advarer om at det vil komme mange falske profeter som fører mennesker vill (Matt 24,11). Jesus sier at disse er som dem som “klatrer over et annet sted” – de går utenom Kristus, som alene er døren til sauene.
Et tydelig tegn på usunt lederskap er at folk knyttes til lederen selv, og ikke til Jesus. Det kan skje subtilt: gjennom åndelig maktspråk, fryktbasert tale eller krav om blind lojalitet. Slike stemmer skaper usunne avhengighetsforhold og undergraver den enkeltes frihet og ansvar.
Jesus sammenligner kirken med en saueflokk, der Han selv er døren og den gode hyrde. Gode ledere peker alltid videre – til Ham.
Ledelse som løfter mennesker
En ekte hyrde løfter fram verdien og potensialet hos dem de leder, på en måte som gjør at de selv begynner å se det. Det motsatte er å redusere andre for selv å framstå som betydningsfull.
Jesus sier: «Mine sauer hører min stemme, jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Joh 10,27) Dette beskriver et lederskap der relasjonen er nær, og hvor mennesker læres opp til å høre Guds stemme selv. Den nye pakten er innenfra – ikke utenfra. Åndelig lederskap skal styrke den enkeltes evne til å leve i Den Hellige Ånds kraft.
Når ledere ikke tåler korrektiv
Fariseerne forsto ikke hva Jesus sa. De opererte med et helt annet paradigme. Når selvbildet blir så dominerende at ethvert korrektiv oppleves som et angrep, lukker man seg for sannhet. Det kan skje med hvem som helst. Og det skjer fortsatt.
Det er mulig å bli blendet av egen fortreffelighet og miste evnen til å lytte. Ledelse blir da et spill som handler om å beskytte bildet man har av seg selv – heller enn å tjene andre.
En høyere vei: Kjærlighetens lederskap
Jesus viste en ny og sårt tiltrengt måte å lede mennesker på. Han modellerte kjærlighetens vei. I hans fotspor finner vi en ledelse som ikke trår over, men trår varsomt. Som ikke binder, men frigjør. Som ikke roper høyest, men gjenkjennes av de som vil lytte.
«De kjenner stemmen hans. En fremmed vil de ikke følge.» (Joh 10,4–5)
Dette er en invitasjon til å lede med ærbødighet, med varme, og med Jesus som forbilde. For i Kristus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult (Kol 2,3). Og i Ham hører vi stemmen vi kjenner.
💬 Har du tanker eller spørsmål?
Du er velkommen til å dele refleksjoner eller erfaringer i kommentarfeltet under. Jeg leser og svarer så langt jeg rekker.